Da Stiftelsen i fjor mottok 1.5 mill. fra Kulturdepartementet øremerket vedlikehold så vi en unik mulighet til å oppgradere skuta.

 

Arbeidet startet allerede i november 2020 med at rærne på stormasten og aktermasten ble tatt ned og pusset og malt. Dette arbeidet startet på Akershuskaia. I januar gikk Christian Radich i dokk i Horten. Her er det gjort grundig rengjøring, det ble installert baugpropell og 3 stk Volvo generatorer, som er nødvendig, da denne baugpropellen krever mye kraft. Videre er det gjort utskifting av plater i bunn.

 

Noe som vil glede våre medseilere er at badene er blitt helt nye og oppgraderte.  Både dame- og herre bad har fått installert skillevegger mellom dusjene, for bedre privat hygiene. Skuta seiler nå langs norskekysten med Windjammer-ungdom og er godt rustet og klar for en ny vår- og sommersesong.

I sommer seilte Norsk Fosterhjemsforening Møre og Romsdal med Christian Radich.

De har skrevet en flott artikkel om turen fra Kristiansund – Bergen.

Les artikkel her:  På tur med Christian Radich

Det var med stor sorg vi i går mottok beskjeden om Hans Herman Horns bortgang.

Hans Herman var som tenåring elev på Christian Radich. Siden den gang har han vært en trofast støttespiller og har bidratt med vesentlig økonomisk støtte gjennom mange år for å sikre godt vedlikehold av den stolte skuta.

Det er med stor takknemlighet og respekt Stiftelsen Christian Radich hedrer Hans Herman Horns minne.

Vi er glade for å meddele at Windjammer Voyage 5 og 6 fortsatt går etter planen.

Etter en sommer fylt med nydelige seilaser langs Norskekysten med SeaNorway, er vi glade for å meddele at høstens Windjammer tokt også går etter planen. Det blir to fine tokt, ett i september og ett i oktober som begge vil gå langs vår fantastiske kyst. Ruta er fortsatt under arbeid, men det legges opp til mange naturopplevelser og besøk til steder man ellers ikke reiser til.

Vi er allerede godt i gang med planlegging og møter med potensielle deltakere og frivillige til Windjammer Voyage 5 i september. Dette blir et tokt med ungdommer fra Oslo, gamle Østfold og gamle Buskerud. Voyage Leader er Jarlfryd som med et hjerte av gull som er større en vår galakse er noe å glede seg til for enhver som skal bli kjent med hun.

På Voyage 6 er det prosjektleder Siri som med 3 tokt bak seg hopper tilbake i rollen som Voyage Leader. Dette toktet vil bestå av ungdommer fra Vestfold og Telemark, Nordland og gamle Hedmark.

Det er mye å glede seg til i tiden fremover med Windjammer.
Vi har fått nye samarbeidspartnere hos kriminalforebyggende enhet hos politiet som arrangerer kurs for mannskap og frivillige om ulike former for rusmisbruk, tegn, symptomer og rustrender. Vi har også SMISO i Oslo som skal arrangere kurs om seksuelle overgrep, skadevirkning og hvordan møte folk på en traumesensitiv måte.

Med vennlig hilsen
Joachim Silkebækken, Jarlfryd Sletvold og Siri Elvsborg

Endelig er Christian Radich i gang med årets seilesesong i Norge. SeaNorway startet i Oslo onsdag 17. Juni med god mat og drikke utenfor Skuret, før medseilere, mannskap og frivillige mønstret på skuta og satte kursen sørover mot Arendal og Kristiansand.

Turen startet med en stille og rolig tur ut Oslofjorden med et kjapt stopp i Sandefjordsfjorden hvor noen medseilere mønstret av på Beinskjær. Vi fortsatte etter det sørover mot Arendal med et obligatorisk badestopp i varmen utenfor Stavern.
Når skuta ankom Arendal ble vi møtt av et velkomstshow med dans og musikk før det ble noen timers landlov i Arendal i steikende hete.

Siste døgn inn mot Kristiansand har vært preget av regn og tordenbyger, men humøret om bord har vært på topp fra start til slutt. I dag gjøres skuta klar for 2. etappe fra på SeaNorway Kristiansand til Stavanger.

 

I ukene før SeaNorway kunne starte har mannskapet om bord jobbet lange dager for å få skuta i stand og gjøre klar for at 1 meter avstand skal kunne holdes nede på banjer. Det har blitt bygd opp skillevegger mellom de faste køyene, og en stor takk til Christian Radichs venner som har sydd «skillegardiner» til både hengekøyer og faste køyer. Det er også kommet ”håndspritstasjoner” rundt om kring i tillegg til nye måter og servere mat på.

I går var en gledens dag for oss i Christian Radich. Skuta er tilbake på sin faste kai ved Skur 32. Oslo Havn har investert betydelig for nye 100 år i oppgradering av Akershusutstikkeren. Vi har de siste 2,5 årene hatt kaiplass ved Sukkerbiten.
Oslo Havn har vært generøse og hjelpsomme og gitt oss en god reserveløsning, men vi er veldig glade for å være tilbake på vår faste plass.

Nå er arbeidet i full gang med å klargjøre og få på plass alt før sommerens SeaNorway starter neste onsdag 17. juni.

Vi ankom Las Palmas mandag formiddag. Vi fikk en varm velkomst om bord på skuta, før det var inndeling på banjer og sengeplasser ble tildelt.

De to siste dagene har gått til orientering på skuta, bli bedre kjent med mannskapet, og opplæring i sjøvakter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag setter vi endelig kursen ut på havet. Vi skal seile til Funchal – Madeira. Dette er noe til stor glede for Windjammere, frivillig, og ikke minst mannskapet som har ligget til kai her på Las Palmas siden tidlig desember.

Det er en veldig spent gruppe som starter første etappe på en 5 ukers tur i dag.

 

Med vennlig hilsen
Joachim Silkebækken
Voyage Assistant

Jeg var en av medseilerne på toktet til Christian Radich 3-10 desember i ved Kanariøyene og har laget et bildeprogram fra turen, som jeg har sendt ut til min familie. Jeg tenker at du også skal ha bildene fra en fantastisk flott tur.

 

Turen var mye bedre enn forventet. Maten var langt over det vi forventet og vennligheten og servicen om bord likeså. Det var nærmest litt rørende hvordan besetningen stelte til en festmåltid for oss siste natt med gjengen. Det var bare flotte gode mennesker om bord. Jeg ble spesielt imponert over den positive gode bedriftskultur mellom ledere og de frivillige.

 

Vi fikk noen gode prater med de unge frivillige mellom øktene. Jeg skulle ønske mange flere unge, som trenger mestringsfølelser, anerkjennelse og trening i god arbeidsmoral fikk være med om bord. Jeg er overbevist om at de unge som kommer om bord med håret til værs, lei av regler og tøff i trynet, kommer ut av oppholdet om bord som nye trygge gode samfunnsborgere med en positivt fremtid foran seg. Vi så bare flott eksemplarisk ungdom om bord.

 

Jeg hørte ingen av mine medseilere klage på noen ting. Ikke en gang da alle toalettene tettet seg. Noen hadde puttet feil papir i toalettene. Selv om det var en misforståelse på La Gomera om deltagelse på sightseeingen for noen og litt venting, så var det heller ikke noe problem. Utfluktene på begge øyene var strålende og opplevelsesrike med gode guider.

 

Vi medseilere likte å jobbe og være en del av et arbeidslag med klar disiplin. Det har vi voksne også godt av en gang imellom. Det ble også knyttet nye vennskapsbånd mellom medseilerne. Mange var reisevante og hadde vært med på mye. Men dette var likevel en helt spesiell opplevelse. Og for mange var dette en gammel drøm som gikk i oppfyllelse. Det er nå laget en egen Facebook-gruppe for toktet og jeg tror mange kommer til å opprettholde kontakten i tiden fremover.

 

Jeg, – og jeg tror også alle de andre, er mektig imponert over både skuta og folket om bord. Jeg vet ikke om jeg kommer til å ta en ny tur, kanskje, men jeg kommer til å snakke om det i mine sosiale kretser og jeg har allerede merket at noen av mine venner allerede vurderer en tur.

 

Vi fikk mye opplevelse for pengene og ære være dere som gjør dette mulig for oss.

Hilsen Per Bendik Dahl

 

Christian Radich gir 40 ungdommer en ny start i livet

 

Stiftelsen Christian Radich presenterer årets julegave til ungdommer som trenger en ny kurs i livet. Sammen med sine støttespillere i Windjammer Lauget gir stiftelsen 40 ungdommer et stipend og muligheten til å delta på neste Windjammer tokt som gjennomføres i februar og mars 2020.

 

Er du i alderen 16-25 eller kjenner du noen i denne aldersgruppen som står utenfor utdanning eller arbeid, har du nå muligheten til å søke på stipend for neste Windjammer program. Selve toktet gjennomføres fra 10. februar til 17 mars, fra Las Palmas til Amsterdam. I tillegg kommer samlinger for deltagerne før og etter seilasen.

 

Reisen starter på windjammer.no

 

Gjennom programmet Windjammer har seilskuta Christian Radich det siste året tatt med seg 76 ungdommer som trenger en ny start i livet, ut på tokt. 7 av 10 opplever svært konkrete og positive endringer og har fått en ny start i livet.

 

Fra en Windjammer;

 

–  Windjammer for meg har vært en tur hvor jeg har fått en sjanse til å utvikle meg selv som person. Jeg har vært fysisk og psykisk aktiv hele tiden. Jeg har pushet grenser, følt på en helt annen glede enn det jeg noen gang har gjort før og jeg har fått vennskap som kommer til å vare livet ut. Denne reisen for meg har hjulpet meg så utrolig mye psykisk.

 

Før jeg dro slet jeg en del med sosial angst. Det har for meg vært utrolig vanskelig å komme ut av. Etter jeg satte beina mine på skuta har jeg ikke fått ett eneste angstanfall på hele turen, og har heller ikke hatt det siden jeg kom hjem. Samtidig som det har vært litt krevende å være på Radich, så har jeg vært i trygge hender hele tiden og det var alltid noen jeg kunne snakke med. Jeg føler at jeg nå har ett tydeligere innblikk på hva jeg vil i livet og veien videre. Noen ganger må man bare ta en sjanse. Det gjorde jeg, og det kommer jeg aldri til å angre på. – Iselin, 17 år

 

Søk!
Voyage leader Siri Elvsborg håper folk tar utfordringen til Iselin. -Vi er veldig glade for at vi nå har fått på plass finansiering nok til å dele ut 40 plasser. Bare gå til windjammer.no og send inn en søknad, så kontakter vi deg! Elvsborg forbereder seg nå på sitt fjerde tokt, men før det er det julebord og reunion. -Deltagerne blir venner for livet, så det er hyggelig å få samlet dem igjen. Venneforeningen til Christian Radich har laget og donert bort en pepperkakemodell av skuta til Windjammerne, og det skal knuses og spises, smiler hun.

Hei og hopp alle landkrabber!

Jeg er en heldig windjammer som har påtatt meg denne oppgaven å oppdatere dere hvordan vi har hatt det her ute i den store verden.

Etter over 3 tøffe, fantastiske og utfordrende uker på havet begynner vi beklageligvis for noen, og gledelig for andre, å nærme oss Malaga før vi setter snuten hjemover til kalde Norge. Det har allerede vært snakk mellom noen av oss som ikke vil hjem om hvordan vi kan kapre skuta og hva vi skal gjøre med kaptein, styrmenn og det minkende matlageret.

Dette har vært en opplevelse ingen av oss kommer til å glemme. Det har vært en tur med mange oppturer og nedturer. Det har vært de mest nydelige soloppganger og solnedganger, det har vært timer tilbragt i renna pakket inn i tepper, tårer har trillet på vei opp i riggen og viktigst av alt, smil og latter har vært en konstant del av denne turen.

Etter fire raske dager i Ponta Delgada hadde vi såpass flaks at vi kunne seile hele veien frem til Gibraltarstredet med stort sett veldig fint og varmt vær.

I Ponta Delgada har vi hatt mye fritid hvor vi har kunnet utforske byen og de nærliggende byene før vi på søndag hadde en felles utflukt til store deler av øya Sao Miguel. Med buss, guide og fint vær dro vi rundt til blant annet en aktiv vulkan og en utdødd vulkan, en te plantasje, spist Cozido en lokal matrett kokt en meter under bakken i varme kilder på rundt 100 grader, og sist men ikke minst fikk vi mulighet til å bade i varme kilder som heldigvis bare holdt 40 grader.

Denne uken ute på Atlanteren har vi hatt en stor brannøvelse med hele skuta, hvor vi som hadde akutthjelp-workshop uken før hadde eksamen som ble bestått med glans. Vi windjammere stelte også i stand en liten halloweenfeiring med pynt, spøkelseshistorier og god stemning og selvfølgelig har vi hatt en koselig kveld med vafler og klatring i riggen.

Det er en følelsesladd gjeng som er i gang med rengjøring før vi får ett par timers fritid, og i kveld er det festmiddag med alle windjammere, mannskap og frivillige.

Sjørøverhilsen fra Joachim Silkebækken på vegne av Windjammer voyage 3.

Etter 926 nautiske mil, 7 døgn, mange tårer, massevis av latter og hundrevis av taukveiler skværet opp, kom vi i dag til havn i Ponta Delgada, hovedstaden på øya Sao Miguel i øygruppen Azorene. Vi fikk tidvis god medvind og mulighet til å seile store deler av den lange sjøreisen. På veien har vi sett både delfiner og skilpadde sprette og seile forbi oss. Vi har hatt fredagstaco, vaffelsøndag, tirsdagsdisco og en hel drøss av ivrige Windjammere har deltatt på ulike workshops rundt omkring på skuta i sin fritid. De kunne velge mellom smakebiter på foto, yoga, maskin, tømrer, kokk, båtsmann og styrmann – noe for enhver smak med andre ord.

For to døgn siden havnet vi midt i et vindøye, dere vet uttrykket “stille før stormen”? …Nå vet også alle Windjammere hvor det stammer fra. Vindøyet var stort og bidro til flatt hav så langt vi øyet kunne se, og med 30 plussgrader tok vi en velfortjent badestopp med hele 4590 meter til bunnen. For å passe på alle heldige svømmere satte vi ut MOB-båten med fotograf Tonje, som dokumenterte det hele med bilder og film, og i tillegg plukket opp en bøtte med noen store blå fisk oppi!

Havet er majestetisk og det fikk vi virkelig smake på i går når skuta ble herjet med i kuling gjennom dag og natt på veien inn til Azorene.
Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at flere bokstavelig talt kommer til å kysse bakken når de går over gangveien i dag!

Det er definitivt klart for noen litt late dager på øya i Atlanteren nå, før vi på søndag skal vi på oppdagelsesferd i det vulkanske landskapet og bade i “ungdommens kilde” 🙂

Solfylt hilsen fra Voyage leader, Siri Elvsborg, og hele besetningen ombord på Christian Radich.

Hei!

En liten oppdatering fra oss på Voyage 3 etter den første etappen er tilbakelagt.
Alt gikk fint på reisen ned til Malaga, selv om noen fløy for første gang på mange år, og andre overvant en tidligere flyskrekk- Windjammerne viste allerede da at de tar utfordringer på strak arm!

Vi ble møtt av pølsefest om bord på skuta midt på natta og ble hilst velkommen av både kaptein, overstyrmann, byssedepartementet og flere matroser og lærlinger på vakt.
Det ble en litt kort natt før vi startet dagen i Malaga med å bli litt kjent i vaktlagene og med mannskapet på skuta. Resten av dagen brukte vi på mønstringsøvelse, hvor alle fikk prøve redningsvester og vi fikk se hvordan en gjennomgang av rutiner ved brann. I tillegg fikk alle som ville (og det var nesten alle!) en klatretur opp i riggen sammen med det faste mannskapet mens skuta lå stille og sola skinte.

Allerede søndag kveld gikk vi ut fra Malaga med kurs mot Cadiz, og det har vært en etappe med alt mellom tårer og oppkast, latter og sang, hele tiden har Windjammerne vist en masse godt lagarbeid!

På veien til Cadiz har vi sett både delfiner og hai, i tillegg til en rekke utrolig vakre solopp- og -nedganger.
I går fikk vi også portugisiske NATO-styrker på besøk, hvor de fikk lov til å gjennomføre en øvelse i å søke etter våpen ombord på seilskip. Det syntes både de og vi var veldig gøy, og de innrømmet at det var vanskeligere enn de hadde trodd, og at de trenger mer øving.

Jeg er dypt imponert over hele gjengen med Windjammerne, som virkelig står på og gjør hverandre gode.

Nå nettopp ankom vi Cadiz, trygt geleidet av den lokale losen. Losen er lokalkjent og kommer alltid ombord for bokstavelig talt å lose oss ut og inn av havneområdet.

I skrivende stund holder alle Windjammerne på med HOVIS, som er en forkortelse for Hovedinspeksjon, som innebærer en hovedrengjøring av hele skipet, både på dekk og inne under dekk på banjer, der Windjammerne bor sammen med de frivillige.
Når HOVIS er godkjent av overstyrmann og stuert får alle landlov til kl 22 i kveld, og mange gleder seg veldig til landjord under føttene og en god porsjon mat i magen.

Jeg må bare avslutte med å si, fra hele mannskapet og meg selv, at vi er virkelig imponert over krigerviljen til alle Windjammerne så langt og at vi gleder oss til seilasen videre med en så utrolig flott gjeng ungdommer!

Hilsen fra stolt og glad Voyage leader, Siri

Kontakt under seilas
Når deltakerne er ute og seiler vil de store deler av tiden være uten mobilnettverk og internett.

De som ønsker å se hvor Christian Radich befinner seg under seilasen, kan følge med på satellitten på www.radich.no eller laste ned appen “Find ship” og søke opp Christian Radich der.

Ønsker pårørende å komme i kontakt med skuta, eller har spørsmål underveis av seilasen kan man ta kontakt med Ranveig Lysne Ervik på telefon 22 47 82 76 eller Siri Elvsborg på siri@radich.no

“Christian Radich lærte meg at det er du som må gjøre jobben selv”, sier Henrik Arnet, som gjenvant troen på drømmen om å bli kokk på sjøen om bord som 17-åring.

Når voksne ressurspersoner ikke tror på deg kan du enten gi opp, eller bevise at de tar feil

Det er ikke første gang jeg hører noen si nettopp dette. Som prosjektleder i Windjammer-prosjektet[1]  til Stiftelsen Christian Radich har jeg til nå møtt mange ungdommer og unge voksne som har opplevd å ikke bli forstått eller ofte kjent at de ikke passer inn. Når jeg fikk høre om historien til Henrik Arnet (27) fra Fredrikstad ble jeg umiddelbart grepet av historien og hvor relevant den er i tilknytning til nåtidas hete potet; unge i utenforskap.

At flere og flere unge havner i ulike former for utenforskap er ikke lenger en nyhet, men at Inkluderingsdugnaden[2] og en rekke andre tiltak fra det offentlige over flere år, ikke snur trenden – det er svært bekymringsverdig.

Et etterlengtet verktøy både for sosiale entreprenører som oss, som er opptatt av å måle effekten av jobben vi gjør, og offentlig sektor som legger budsjettene og bevilger midlene, ble lansert av KS 7. Mai i år; Utenfor-regnskapet kan måle lønnsomheten av forebygging, en arbeidsmetode både Sverige og Danmark ligger langt foran Norge i å benytte.[3] Det finnes alltid en risiko for kritikk når man regner på mennesker og lønnsomhet, men dette handler ikke om produktivitetsberegning, snarere besparelsen ved å unngå utenforskap. KS selv sier: “Vi skylder barn og unge å gjøre en skikkelig innsats for at de skal få gode liv i fremtiden. Derfor har vi laget Utenfor-regnskapet.”[4]  Mitt håp er at dette verktøyet kan bidra til at flere får sjansen til å delta på Windjammer og andre tiltak som bidrar til økt grad av livsmestring hos unge sårbare, og et forsterket indre kompass for reisen videre i livet.

Det finnes mange risikofaktorer som fører til at noen havner i utenforskap, og heldigvis en hel rekke beskyttelsesfaktorer som kan bety hele forskjellen. For Henrik Arnet (27) var det trygge og oppmerksomme voksenpersoner, som i tillegg til hans sterke indre kompass og motivasjon, så hans behov og støttet hans valg på veien mot drømmen om å bli kokk på sjøen.

Jeg reiser på besøk til Henrik og blir invitert inn i hans barndomshjem fra 1932, som han tok over etter at faren gikk bort i 2016. Huset bærer preg av den maritime interessen til Henrik, som han snart skal fortelle meg at bestefaren introduserte han for allerede som åtteåring.

Det var en sommerdag tidlig på 2000-tallet da Christian Radich anløp Fredrikstad og bød inn til åpent skip – og lite visste Henrik da at dette senere skulle bli en av flere nøkkelhendelser han nå ser tilbake på som viktige for veien hans videre. Første besøket om bord på Christian Radich var en av bestefarens mange gode påfunn for å få Henrik over på andre tanker i en periode som var vanskelig for familien, da moren var alvorlig syk over mange år og Henrik var blitt diagnostisert med ADHD. Modellskutene plassert rundt i huset er flere eksempler på bestefarens gode påfunn som holdt Henrik aktivisert i mange tusen timer til sammen og bevitner den maritime interessen.

En ulykke kommer sjelden alene

Bestefaren til Henrik døde i 2005 og da moren etter lang tids sykdom gikk bort i 2006 ble det for mye på samme tid, og en beveget Henrik forteller meg om depresjon og en blytung tid midt i tenårene. I samme periode var det tid for å velge retning på videregående, og Henrik har alltid drømt om å være sjømannskokk. Den drømmen knuses brått av lærere som ikke tror på drømmen til Henrik og mener han bør gå et særskilt løp som kanskje kan lede frem til kompetansebevis, eller jobb i en attførings bedrift. De mente at han med sin diagnose og utfordringer ikke hadde sjans til å lykkes i ordinær skole. Henrik forteller om et krenkende møte hvor det var stor forskjell mellom hva omverdenen trodde han skulle mestre, og hva han selv visste at han kunne. Det føltes som jeg ble verdiløs, sier Henrik. På tross av advarsler fra lærere står han ved sitt yrkesvalg, men motivasjonen er borte.

Den uvurderlige verdien av å bli sett – og å være en del av flokken

En oppmerksom og handlekraftig far griper et halmstrå og kjøper plass om bord på tokt med Radich fra Aalborg-Kristiansand når Henrik fyller 17 år og endelig kan seile som medseiler alene sommeren 2009. Når skuta legger til kai i Kristiansand står faren der og spør hvordan sønnen har hatt det, og han blir møtt av en entusiastisk ung gutt som stråler om kapp med sola. Da klinker faren til og kjøper plass for Henrik på Tallships races regatta til Hartlepool i England. Når jeg spør Henrik hva denne turen betydde for han, sier han at “Christian Radich lærte meg at det er du som må gjøre jobben selv” og utdyper med å si at dette ble nøkkelhendelsen som gjorde at han gjenvant troen på kokkedrømmen. Om bord på Radich følte Henrik seg endelig ikke alene lenger, han møtte han mange likesinnede som han både bodde og jobbet side om side sammen med – og det var ikke noe sted å gå. For mange høres det kanskje klaustrofobisk ut å oppholde seg på en seilskute over lengre tid, men for Henrik ble det forutsigbart og et godt sted å være i samhold med likesinnede. Det er et sterkt menneskelig behov å ville føle tilhørighet med andre, og kombinasjonen av tilhørighet, samhold og fysisk aktivitet ute i frisk luft gjør at Henrik, som så mange av ungdommene jeg møter i Windjammer-prosjektet, opplever en positiv endring i fokus. Det å føle seg som en del av flokken, og at du står opp og gjør en jobb som betyr noe – gir en følelse av livsmestring som er så konkret at du nesten kan ta på den. Om bord på et seilskip som Christian Radich får samarbeid og samhold en ny betydning når skuta kun kan seiles ved hjelp av alle mann alle.

 

«Kameratskapet og den gode følelsen man fikk etter å ha fått til arbeidsoppgavene, og deretter kunne sette seg ned og se på stjernene- det var det beste med å seile med Windjammer»

Andres N. Espeseter (Deltaker på Windjammer Voyage 2, februar 2019)

Å følge drømmen sin tross alt

Etter hjemkomsten var motivasjonen tilbake og Henrik begynte på ordinært løp på restaurant og matfag, trass advarsler fra lærere og rådgivere. Videre fortsatt han rett ut i læretid på et omsorgssenter for eldre, hvor han senere skulle opp til den store fagprøven. Henrik forteller om en nervøsitet han aldri før hadde kjent, og det er tårer i øynene når han forteller meg om faren som ventet i bilen utenfor da han var ferdig og hadde bestått og fått fagbrev som kokk. Jeg spør umiddelbart om han ikke fikk lyst til å kontakte læreren som ikke hadde trodd på han, for å gi han bevis på at han fikk det til? Joo, jeg gjorde jo selvfølgelig det, sier Henrik med et smittende smil om munnen, men idet han forteller videre forsvinner smilet raskt igjen fra mine lepper. Den samme læreren møtte Henrik og fikk æren av å åpne konvolutten fra Opplæringskontoret, der fagbrevet lå. Idet han åpnet det og trakk ut fagbrev i kokkefaget roper han på kollegaen på nabokontoret for å få bekreftelse på at det ikke er en forfalsket kopi Henrik har tatt med.

Jeg er sjokkert og lurer på om Henrik ikke opplevde det som krenkende- Og jo, men følelsen av å ha forfulgt og fullført drømmen sin trumfer det, svarer han. Jeg ser en utrolig sterk person foran meg og føler meg ærlig talt målbundet når han igjen sier “Det er jo du som må gjøre jobben og tro på det, det er ingen som gjør det for deg”.

Brikkene som falt på plass

Veien derifra gikk akkurat som Henrik hadde både drømt om og planlagt, til en jobb som kokk om bord på Color Line. Han stortrivdes der helt til utflaggingssaken skapte for mye usikkerhet samtidig som faren stadig ble sykere, og Henrik flyttet hjem for å ta vare på han. Etter farens bortgang i 2016 bestemte Henrik seg for å sjekke noe han lenge hadde utsatt – om det kanskje var noe annet enn ADHD som hadde gjort han så målbevisst og bestemt. Det han hadde lest og hørt om ADHD kjente han seg ikke helt igjen i, medisineringen gjorde han deprimert, og etter en grundig utredning fikk han i fjor diagnosen Asperger syndrom. Når jeg spør hva han følte om å få en ny diagnose, svarer Henrik at “det var som om alle brikkene falt på plass”.

Windjammer – en vei ut av utenforskap

Det er lett å trekke paralleller mellom Henriks erfaring med å gjenvinne motivasjonen for fremtidsdrømmen sin om bord på Christian Radich, til de nå 50 vidt forskjellige historiene fra deltakerne på Windjammer så langt. De har alle sin unike bakgrunn og erfaring, og for noen har drømmen vært tydelig hele tiden, mens for andre oppdaget de for første gang at en drøm ble født om bord på seiltokt. Følelsen av å gjenvinne selvtilliten gjennom daglige både fysiske og mentale utfordringer, samholdet og vennskapene som ble skapt under de vanskeligste forhold – det har de alle til felles med Henrik, enten de drømmer om å bli gårdbruker, ernæringsfysiolog eller kunstner.

 

«For meg handlet Windjammer om å finne tilbake til selvtilliten, gjøre noe som var vanskelig, men overkommelig. Det var akkurat den kickstarten jeg trengte for å komme meg videre!»

Eirik Rafn Hansen (Deltaker på Windjammer Voyage 1, november 2019)

Å få lov til å være med unge på denne reisen er helt ubeskrivelig, og vi gir oss ikke før Windjammer blir en nasjonal satsning for unge i ulike former for utenforskap. Dette er fordi vi er avhengige av å ha unge som mestrer og trives, for at de skal kunne vokse og bidra med alle sine kvaliteter. Og er det èn ting alle unge trenger for å få til dette, så er det at voksne tror på deres drømmer og står ved deres side hele stormen igjennom.

 

Siri Lyngstad Elvsborg,

Prosjektleder for Windjammer, et livsmestringsprogram i regi av Stiftelsen Christian Radich

 

[1] https://windjammer.no

[2] https://www.regjeringen.no/no/sub/inkluderingsdugnad/inkluderingsdugnadens-tre-innsatsomrader/id2613186/

[3] https://www.ks.no/fagomrader/innovasjon/sosiale-investeringer/beregner-lonnsomheten-av-a-forebygge/

[4] https://www.ks.no/fagomrader/innovasjon/sosiale-investeringer/utenfor-regnskapet/hvorfor-har-vi-laget-utenfor-regnskapet/

Alle kan seile med Christian Radich

Vil du begi deg ut på et eventyr der du får oppleve mestringsfølelse, møtt mennesker som setter spor i hjertet, se natur av første klasse og oppleve det gode liv? Da kan du være Christian Radichs neste medseiler.

 

HAR DU NOEN GANG VÆRT HOVEDKARAKTEREN I DITT EGET EVENTYR?

 

Ikke du heller? Ikke jeg heller, ikke før jeg var i Trollfjorden med Radich. Jeg og noen fra crewet tok gummibåten ut på blikkstille sjø for å ta bilder. Der satt vi med verdens vakreste utsikt, fjellene, skuta, sol i fjeset og når vi skrudde på nasjonalmusikken som bakgrunnsmusikk, så måtte man nesten klype seg i armen fordi man var som plassert midt inn i et nasjonalromantisk eventyr, og man følte at man var hovedkarakteren i eventyret som utspilte seg på alle kanter.

 

Men ikke alle eventyr stopper i Trollfjorden, og i mitt eventyr fikk jeg oppleve både hval og nordlys som danset over skuta på natten.
Jeg trengte aldri å øve på replikkene, for replikkene kom på løpende bånd:
”Noe så vakkert” “Dette er livet” “For et fantastisk syn” “Jeg elsker dette” “Nå har vi det bra fint” “For en tur” “Nå lever vi livet til det fulle” “For ei skute”

Som i alle andre eventyr så visste vi at eventyret kom til å ta slutt, men alle var så opptatte av å spille sin egen rolle, og da tenker jeg ikke på skuespillerrollen, men det å være seg selv, at tid ble et ikketema. Man var der i eventyret, i sin egen karakter og spilte sin egen rolle uten å anstrenge seg.

HVA BETYR DET EGENTLIG Å HOLDE STØ KURS?

Å holde stø kurs i livet kan være vanskelig. Ofte vet man hvor man vil, men kanskje ikke hvordan man skal komme dit, og på veien møter man både motvind og medvind som fører deg i andre retninger enn først tenkt. I bestikken på båten staker man ut den nye kursen, men for å kunne stake ut kursen må man vite hvor man allerede er.
Å holde stø kurs på Radich kan sammenlignes med å holde stø kurs ellers i livet, det er ikke enkelt, men det er mulig, og når skuta går på riktig kurs, ja da føles det ekstra godt.


Et øyeblikk jeg husker godt var da jeg hadde rorvakt, og mange av de andre medseilerne hang i riggen/råen og pakket seil. Inne i bestikket visste jeg at jeg hadde skipperen, nedi i skuta lå noen å sov. Alle var på sine poster da jeg fikk beskjed av skipperen om å endre kurs. Kursendringen var såpass stor at skuta fikk en skikkelig omdreining. Der sto jeg til rors og dro på roret. Et ror som er såpass tungt at fiskebollemusklene fikk kjørt seg. Det var en spesiell følelse. En følelse av at alle jobbet mot samme mål, og da skuta var på riktig kurs og de andre medseilerne kom ned fra riggen var stemningen euforisk. Noen hadde mestret høyden og oppgavene i riggen, jeg hadde mestret rorvakta og følelsen av å snu et 239,5 fot langt skip, mens andre våknet til en helt ny utsikt. Der og da var samholdet og mestringsfølelsen på topp, og alle var enige om at nå var vi på riktig vei – Tromsø neste!

 

DET GODE LIV – GOD MORGEN NORGE

Er det ikke slik at man må slite litt for å kunne kjenne på lykken? Er det ikke slik at man må legge fra seg alle forstyrrelser for å kunne være i nuet? Og er det ikke slik at man ikke vet bedre før man har opplevd det bedre?


Det å vugges i søvn av lette bølger, høre bølgeskvulpet på skutesiden, og se solnedgangen igjennom kuøyet fra køya, er for meg bedre enn alle femstjernes hotell.

Natta var kort for oss som ikke kom oss til sengs i rett tid og 03.30 ble vi som skulle på vakt 04.00 purret. En og en ble vekket, og isteden for alarmen på telefonen var det en medseiler som dyttet litt på deg og vekte deg med “nå må dere stå opp, ute er det kaldt, så kle dere godt, men stjernehimmelen er vakrere  enn noen gang, og nå ser vi de syv søstre på styrbord side”.

Klokka var som sagt 03.30, men aldri hadde det vært så lett å forlate soveposen. Folka som møttes på dekk hadde morgenhumor, og hadde vi ikke større problemer enn at smøret i byssa var speika, så var morgenen god.

JEG MØTTE EN KAR

”Tonje – Hvor ellers i verden kan en mann på 78 år, og ei dame på 28 år dele pledd og se på solnedgangen, uten at det er noe stress? ” – Sigmund 78 år.

 

Alder har ikke bestandig så stor betydning når du møter den rette.
Nå snakker ikke jeg om den store kjærligheten, men jeg snakker om å møte de riktige folka til riktig tid. Sigmund er en kar på 78 år, og han hadde mange historier på lur, men mest av alt så hadde han livsvisdom. Det er 50 år som skiller oss to, 50 år med lærdom som Sigmund kunne dele med meg og de andre ungdommene ombord på skuta. Sigmund fortalt, og vi lyttet med store ører. Dette er en mann som har levd livet. Han sendte ofte meldinger til sin mor på 101 år for å berolige henne om at alt sto bra til med oss på seilasen. Jeg undret meg over det – Det virket som familien hadde gode gener i og med at mor var 101, og sønnen på 78 var på seilas langs norskekysten, men hva ligger egentlig i disse genene? I mine øyne var disse genene fylt med livsglede, engasjement, eventyrlyst og nysgjerrighet på livet.

Jeg klatret i riggen, men det gjorde Sigmund også.

– ALLE KAN SEILE MED CHRISTIAN RADICH

Medseiler, Tonje Selvåg

Vinden er ein lunefull venn! Så er sagt, men denne gongen var han stabil og gavmild.

Eg er så heldig å få væra på jobb og segla med eit fantastisk mannskap og ein like flott gjeng ungdom “Windjammers” som skal ta ein månad av livet sitt til noko heilt spesielt: segling med Christian Radich på havet.

 

I haust, på seglas nedover til Canariøyane med Christian Radich reiv motvinden oss i håret til me var langt inn i Biskaya før han sleppte taket. Så svinga vinden oss rundt eit lavtrykk og ned til Madeira.

 

På turen oppover tok “han” tak i oss  og førde oss strake vegen, som om det var lagt ut togskinner mellom Madeira og La Coruna. Mest vind var det i første del av strekket, men på slutten vart røylsegla strekte og vindjammersgruppa fryda seg over å ha fått vore med å sett øverste seglet. Eg som gamal skuleskipsgutt, kunne ikkje dy meg, då me la skuta opp for bidevind og eg fekk “låna” rattet av rorgjengaren. Måtte berre kjenne korleis skuta var på bidevind. Riggen vart trimma og skuta la seg i 8,4 knop då me segla på innslaget i seglet. Ja her er mange utrykk som ikkje er så forståeleg for dei fleste men grovt sagt så seglar ein så høgt opp mot vinden som skuta kan klara med effektiv fart.

 

Det høyrest sikkert fantastisk ut og det er det. Men det er ikkje like kjekt for alle når skuta tek seg ut i dei første bølgjene etter å ha ligge i hamn. Sjøsjuka, som ikkje er noke sjuke men ein normal tilstand for eit friskt menneske slår til og tyner noken av oss nokre dagar før ein er i “vater” att. Vel over sjøsjuka vart det eit lite opphald i ein høgtrykksrygg. Og då, som på nedturen bada me i 3000 meters høgde over botnen. Eit frydefullt øyeblikk. Endeleg fekk me me sjå skuta litt på avstand.

 

Når fullmånen lyser på havet og du får vita at den er ekstra nære Jorda og ekstra stor å sjå. Då vert det litt magisk, serleg om den skjuler seg delvis bak kraftfulle skyer. Den lyser opp heile skuta og havet. Og skuta rullar avgårde og mastrane teiknar ringar oppe blant stjernene.

Windjammerungdomane stirar storøygd opp mot himmelen, “Jeg har aldri sett så mange stjerner før”, “helt magisk”. “Se der, et stjerneskudd!”. Det er undring i stemmene. “Der er så mye lys der jeg bor, vi ser ikke stjernene slik som her” seier dei fleste. Noen er med å berger seil i mørket. Spenningen å jobba i riggen er der i begynnelsen, men etter nokre dagar får dei ikkje nok, det blir ein dragning å koma seg opp og ut på rærne for å jobba. Og å sjå utover havet. Det er som å få lov å væra ein måke ei lita stund, sveva der oppe, duva avgårde. Kjenna på ein frihetsfølelse, ein stoltheit av å meista og å nyta.

 

“Windjammerungdomen”, blir flinkare å flinkare, ein ser dei er slitne men det er som det skal væra nokre av dei får eit glimt i auga og glede ved å stå på, kjenna det svi i nevane og musklane brenn av at dei må jobba og slita. Det er noke godt med det å bli trøytt og kunna stupa i hengkøya og kjenna “brytaren” i hovudet vert skrudd av før ein har fått lagt seg nedpå puta. Litt verre i andre enden når “brytaren” skal skruast på og ein skal opp på vakt. Hugsar frå “skuleskipstida” mi at nokon vart boren opp i hengekøya og lagt sovande på dekk når det var oppstilling. Me er alle forskjellige og må alle tilpassa oss. Ein slik tur er ein tankevekkar for dei som er så heldige å få oppleva å segla ei slik skute over fleire veker. Det gjer noke med ein. Lærdom kan me få heile livet, men det ein får med seg i ung alder kan bli sitjande og bli ei “leiarstjerne” resten av livet. Ein stoltheit dei bærer med seg ser ein alt at ein del av ungdomane har fått. Må dei lykkast med vidare mål og meining og ta minna frå denne turen med seg.

 

Me har Biskaya og Kanalen att før dei går i land, og no har dei landlov i La Corona, gler seg over fast grunn under beina og mykje å sjå i ein by der Romarane bygde verdens første fyrtårn, i ytterkanten av “Verden”

for nokre tusen år sidan. Ifrå dette verdens hjørne går kursen nordover mot Holland der dei skal “mønstra” av og avslutta denne reisa i livet, klar for nye!

Helsing Einar

Hei,

God jul og godt nytt år!

Christian Radich er fortiden i Las Palmas.

Her jobber vi med vedlikehold av skuta.

Noe av det vi gjør er å pusse opp banjer og resepsjon, vedlikehold av vanntanker, rigg og brannpumper.

Vi har flere frivillige om bord, som gjør en flott innsats for skuta. 

Sola skinner, og det er god stemning om bord. 

27. januar setter vi kursen mot Madeira. Vi gleder oss til å møte medseilerne som skal være med på tur!

Hilsen,

Kaptein Clas Jagdum

 

 

Christian Radich ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Hvordan kunne det gå så galt? Jeg så ned på restene av tacoen som ble skylt bort av sjøvannet i rennesteinen på skuta og tenkte det var på tide å komme seg på beina igjen. Da viste det seg at det var mer taco der det kom fra, og den ville også opp.

Vi hadde en fin formiddag da vi omsider skulle legge fra kai i Harlingen. Forventningene lå tungt i lufta både for deltagere og mannskap, og jeg skulle ut på min første virkelige tur på sjøen. Tidligere hadde jeg nøyd meg med å seile innadfjords i Oslofjorden, eller sitte komfortabelt i en sofa på hurtigruta. Nå skulle jeg endelig få se drømmen bli sjøsatt, Windjammer-prosjektet som jeg hadde jobbet med nærmere et år skulle kaste loss.

Det hadde vært en lang ferd allerede. Mange kloke hoder hadde tenkt så smart de kunne om utformingen av programmet, vi hadde brukt mye tid og krefter på å finne finansiering og rekruttere de rette deltagerne. Vi hadde fått fem flotte dager med alle deltagerne før avreise i Oslo, og vi følte vi reiste ned med en gjeng som stolte på hverandre og var klare for å stå i stormen sammen. Den antagelsen skulle snart bli testet helt bokstavelig.

Vi kaster loss
Nå begynner det
tenkte jeg i det de nederlandske havnearbeiderne løsnet på fortøyningene og heiv dem over mot oss. Christian Radich styrte målrettet ut av havna, sola slapp så vidt gjennom det tynne skydekket et par steder, og skuta begynte å vugge varsomt mens vi gikk ut mot den engelske kanal.

Deltagerne var minst like begeistra som meg, og snart var første vaktlag i gang med iver og glød. Windjammerne fikk sine poster på utkikk eller til rors, andre ble sendt på sikkerhetsrunden for å sørge for at alt var som det skulle både over og under dekk. Jeg rusla rundt og prata med folk, alt var fryd og gammen. Etter hvert virket alt stille og rolig, og jeg bestemte meg for å ta en time eller to på øyet. Det hadde vært noen lange dager for å få skuta og opplegget klart før deltagerne kom ned, og jeg ville være klar og være innom noen av vaktlagene i løpet av den kommende natta. På vei opp i køya under dekk tok jeg meg i å lure på om skuta ikke gynget litt mer nå? Joa, kanskje det.

Taco og saltvann
Da jeg våkna noe seinere gynget skuta definitivt ganske bra. Det hadde vært kronglete nok å komme seg ut og ned fra køya når skuta lå i ro, nå måtte jeg virkelig ha fokus og holde meg fast for ikke å gå på trynet. Da jeg bøyde meg ned for å knyte skoene kjente jeg magen si fra om at den ikke var helt fornøyd, det var godt å komme seg opp på dekk og ut i frisk luft. Der var det ikke så mange friske tryner lenger.

Det er ikke til å komme unna, vi fikk et tøft første døgn til sjøs. Bortsett fra tre av deltagerne ble alle etter hvert nødt til å gjøre som meg, knele ved rennesteinen og kaste opp det som var og litt til. De fleste av oss mer enn én gang. Men det skapte et slags nytt bånd mellom oss, du kommer litt tettere på en person du har stått og spydd sammen med. Og det viste seg at Kaptein Fridtjof hadde rett. «Sjøsyke er ikke en sykdom, det er en tilstand. Den er ikke farlig, og den går over. Og så er du kvitt den»

Solbriller og etterretning
Et døgn senere var alt glemt. Sjøen lå ganske rolig og folk gikk rundt i korterma og strålte om kapp med sola. Alt var bare nydelig, og det virket ikke lenger som en fryktelig dårlig idé å tilbringe en måned til sjøs. Men kapteinen visste bedre da han kalte inn til dagsbriefing og gjennomgikk vær etterretningen som han kalte det. «Det kommer til å blåse litt i kveld folkens. Utpå kvelden her blir det stiv kuling, og i natt blir det en periode med storm. Men bølgene kommer ikke til å bli så ille altså». Dette blir tøft tenkte jeg, og lurte på hvor lite søvn jeg kunne klare meg med. Jeg ville være på plass og se at alle hadde det bra gjennom natta, det gjaldt å få seg litt nedetid før stormen var over oss.

Ut i stormen
Da jeg gikk og la meg blåste det solid, men folk var skjerpa og humøret bra. Da jeg våkna og kledde på meg for å ta en avsjekk med av- og påtroppende vaktlag rullet skipet voldsomt og lagde noen nye lyder, men nå hadde magen min det greit. Å komme opp på dekk gjorde mektig inntrykk. Vinden ulte i riggen så du måtte skrike for at personen ved siden av deg skulle høre deg, det var bekmørkt og regndråpene piska mot ansiktet så det svei. Helt nærmest båten var sjøen opplyst og man kunne se det skummende hvite havet herje. Ellers var det bare mørke. Dette er heftig ass.

Vaktlaget 8-12 var litt slitne, men i godt slag. De hadde gjennomført jobben sin mens dagslyset forsvant, nå var det nesten midnatt og de gleda seg til å komme under dekk og opp i en varm køye. Jaggu virka de ikke litt stolte også. Det burde de hvertfall være tenkte jeg.

Nede på banjer, sove- og oppholdsrommet til deltagerne under dekk, dreiv 12-4 laget og gjorde seg klare. De jobbet systematisk og stille for ikke å vekke 4-8 laget som sov. «Ok, alle er klare, alle har alt de trenger?» spurte Åke, den sindige svensken som var frivillig ombord, og ledet laget. Tomler opp, noen stille ja og et og annet smånervøst smil. Dette blir dritbra tenkte jeg, og fulgte etter dem tilbake opp i stormen.

Hilsen Tor Abild, prosessleder i Windjammer prosjektet

Endelig underveis med  første Windjammer tokt

Vi er underveis med første kull windjammere!

I

Harlingen møtte vi en spent og positiv gjeng ungdommer klare til å ta fatt på sin første tur med Christian Radich. Første dagen lå vi langs kai for å la windjammerne bli kjent med skip og rutiner samtidig som vi fikk på plass de siste tingene etter verkstedoppholdet.

Onsdag var det avgangsdag og vi ble møtt med motvind og stampesjø. Vi har snakket litt om sjøsjuke på forhånd og forventningene der ble innfridd for ganske mange. Det taklet windjammerne på en tapper måte, men mange synes nok også det var greit å ankomme Cherbourg på lørdag.

I skrivende stund gjør vi god fart mot  La Coruña på flatt hav og solskinn. I går fikk vi omsider seilvind og benyttet anledningen til å øve stagvendinger. Vinden løyet helt av i løpet av natten og windjammerne fikk seg en tur til værs i måneskinn for å beslå seil.

Nå ser vi frem mot ankomst La Coruña og en spasertur til Santiago de Compostela.

 

Alt godt,

 

Kaptein Fridtjof Jungeling

Foto av Jenny Thanh Tran og Erik Kristiansen

Bursdagsfeiring og forberedelser til verft.

I helgen deltok vi i feiringen av Frederikshavns 200 års købstads-jubilæum. Sammen med Boy Leslie representerte vi Norge i havnen sammen med andre seilskuter fra Danmark og Tyskland.

Lørdag hadde den Norske ambassade i København resepsjon på dekk med gjester fra alle de tre vennskapsbyene Larvik, Bremen og Frederikshavn.

I tillegg har vi hatt åpent skip både lørdag og søndag.

Lørdag kveld deltok vi på festmiddag sammen med Frederikshavns befolkning etterfulgt av konsert i Arena Nord.

Vi tok på oss våre fineste uniformer og har vel sjeldent sett mer presentable ut i en parade.

Samtlige hadde en koselig aften, takk Frederikshavn vi kommer gjerne igjen.

Søndag ettermiddag forlot vi kai til musikken fra det Danske marine orkester med kurs for Harlingen, Nederland.

I Harlingen venter et 5 uker langt verftsopphold. I tillegg til periodisk vedlikehold som å legge nytt bunnstoff, bytte sink, male skutesider osv. skal byssa og mannskaps pantry fornyes. Forre banjer skal få ny dørk, propellakselen skal ut og maskineriet skal overhales.

Mannskapet er i full gang med forberedelser, innredningen på banjer demonteres ledet av våt tømmermann Nikolaj Jorn. Her skal i utgangspunktet alt brukes om igjen, det sparer kostnader og ikke minst miljøet.

Vi stamper oss videre ned mot Harlingen hvor vi alltid blir tatt godt imot av blant andre Arjen Mintjes som er Radich venn og rektor på den Nederlandske skolen.

Harlingen vi sees snart!

Mvh,

Daniel Ingebretsen

Overstyrmann

Hils på medseier Gils!

Han er 15 år, og har spart i flere år for å seile med Christian Radich

Hør historien om hvordan han har spart, samt hvordan det er å være om bord på Christian Radich;

Hei,

Vi er nå på vei mot Harlingen.

På grunn av lite vind så ble racet dessverre avlyst i går.

Racet ble først stoppet i 24 timer. Vi hadde da et fint stopp i Lysefjorden;

Vi stoppet også under Preikestolen. Christian Radich her med Wylde Swan og Gulden Leeuw fra Nederland;

Vi cruiser nå mot Harlingen, og det er god stemning om bord.

Vi ankommer Harlingen i morgen.

6.august setter vi kursen videre mot Warnemünde.

Alt vel om bord,

Mvh,

Christian Radich

 

 

 

Hei,

Christian Radich er nå i Stavanger.

Her skal vi være i helgen, før vi setter kursen mot Harlingen søndag morgen.

Vi hadde noen flotte dager i Esbjerg forrige helg.

Vi deltok blant annet i paraden for seilskutene;

Vi mottok prisen for mest internasjonale crew om bord;

Det var god stemning i byen og flott fyrverkeri på kvelden;

Underveis til Stavanger vartet våre kokker som alltid opp med god mat, noe medseilere satte stor pris på;

Vi er nå i Stavanger, og ser frem til en helg i denne fine byen.

I morgen og søndag ankommer nye medseilere. Vi gleder oss til å treffe dere!

Mvh,

Christian Radich

Hei,

Christian Radich nærmer seg nå Stavanger.

Det er god stemning om bord, og vi opplever blant annet flotte soloppganger;

Opplevelser om bord kan være som mangt, men det å oppleve en soloppgang i vakre omgivelser er balsam for sjela.

I natt har 4-8 vakta hatt ulike arbeidsoppgaver. De har klargjort skuta for ankomst Stavanger.

De har blant annet vasket dekk;

og tatt seg en velfortjent pause;

& pakket seil;

Nå tar dette vaktlaget seg en pause, og lader opp til neste vakt kl 16.00;

I morgen ankommer vi Føresvik. Her skal vi være til torsdag morgen, og så seiler vi videre inn til Stavanger.

Christian Radich vil være i Stavanger frem til søndag formiddag.

Lørdag formiddag er det åpent skip mellom kl 10-12.00.  Velkommen om bord for en titt!

Vi ser frem til videre seilas, og gleder oss til å besøke Stavanger.

Alt vel om bord,

Mvh Christian Radich

1. regatta i årets Tall Ships Race er over og i går var det premieutdeling i Esbjerg. Vi gratulerer Mir med seier og Sørlandet med flott 2. plass i klasse A. Selv er vi stolte over prisen for det skipet som hadde mest internasjonalt Crew, vi hadde medseilere fra 14 nasjonaliteter om bord! I morgen seiler vi nordover mot Stavanger, vi gleder oss til å ønske nye medseilere velkommen om bord.

Foto: Chastine Esvagt

Hei,

Bli kjent med vår kaptein Clas – hør han svare på ulike spørsmål!

På gjensyn, Færøyene

Vi hadde en varierende, men fin seilas fra Stavanger til Færøyene.  Noe disig, men vindstille og oppholdsvær ved ankomst Tórshavn på onsdag.

Tórshavn er hovedstaden og ligger på Streymoy.

Medseilerne og noen fra mannskapet fikk en flott tur til naboøyen Vágar, der de fikk en tidvis luftig og spektakulær spasertur fra Bø til Gásadal, et lite samfunn som frem til ganske nylig var uten veiforbindelse.

Turen fulgte stier i vakkert landskap med fantastisk utsyn til fjord og fjell.

Kvelden tilbragte vi i Tórshavn som har mange hyggelige kafeer og restauranter å by på.

I går morges tok vi avgang  og seiler nå på et riktig flott lavtrykk sydøst for Island. Vi logger nå 6-7 knop for bare stumper og stagseil. Byssa serverte torsk til middag i dag, og det var et riktig festmåltid. Torsken er fisket i farvannene rundt Færøyene og var av ypperste kvalitet.

For riktig å runde av et minnerikt opphold på Færøyene og en flott dag til sjøs, fikk vi ved solnedgang i går kveld besøk av en hel flokk med det vi tror var av arten falsk spekkhogger.

Vi håper å komme tilbake til Færøyene ved en senere anledning. Nå ser vi frem til å besøke Shetland.

 

Alt godt,

 

Kaptein Fridtjof Jungeling med mannskap og medseilere

 

Hei,

Denne uken har vi gjennomført et nytt turkonsept hos Christian Radich.

Dette har vi kalt Walk & Sail, og er en uke med seiling og opplevelser på land.

Søndag kveld seilte vi fra Bergen, og i går kveld ankom vi Stavanger.

Vi startet turen med stopp i Odda.

Her fikk medseilere mulighet til å besøke Trolltunga eller gå opplevelsestur med guide;

Foto: Magasinet Reiselyst

En flott gåtur i fin natur.

På kvelden seilte vi videre til Rosendal;

Vi har hatt fantastisk fint vær hele uken. Norge er et vakkert land, og det blir bare enda vakrere med det været vi har hatt.

I Rosendal fikk medseilere mulighet til å besøke Baroniet eller gå brevandring på Folgefonna;

Foto: Magasinet Reiselyst

Medseilere hadde en fin tur på Folgefonna, og utsikten var helt magisk!

I løpet av uken hadde vi også noen fine soloppganger;

Nest siste dag stoppe vi ved Utsira. Norges nest minste øy, og minste kommunen i Norge i antall.

Her fikk medseilere gå i land, og oppleve denne lille fine øya.

I løpet av uka har medseilere og crew tatt flere fine bilder;

Siste stopp på turen var Preikestolen;

Foto Magasinet Reiselyst

Det var en fornøyd gjeng som hadde en flott tur til Preikestolen.

Med dette været kunne ikke utsikten vært bedre!

En medseiler oppsumerte uken slik;

Spennende, innholdsrikt og morsomt. Flotte folk ombord, nydelig natur og herlige fjellturer. En meget fin kombinasjon!

Takk til alle medseilere som deltok på turen!

I morgen seiler vi videre. Neste tur er Stavanger – Sunderland.

Vi ser frem til å møte nye medseilere, og seile ut på ny tur!

Mvh,

Christian Radich

 

Hei,

Vi har hatt tre flotte dager i Bergen sammen med Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl!

Ivrige besøkende under åpent skip og god musikk, mat og stemning på kveldsturene. Staselig syn med masteskog i Bergen og tre av Norges fornemste damer fortøyd langs samme kai linje.

Vi sier takk for denne gang og gleder oss til neste gang vi igjen er samlet. Vi har satt kursen sørover mot Hardangerfjorden og gleder oss til fotturer til fjells og fonn.

 

Alt godt,

 

Kaptein Fridtjof Jungeling og mannskap

Hei,

Mandag formiddag seilte vi fra Oslo mot Bergen.

Før avreise presenterte kapteinen, Fridtjof Jungeling, mannskapet for de nye medseilerne.

Vi var 43 medseilere som satte kursen mot Vestlandet.

Før avreise ble medseilere delt inn i de ulike vaktlagene.

Du blir med på ett av tre vaktlag som jobber 4 timer og har 8 timers fri dag og natt.

Man blir delt inn i følgende vakter:

4-8

8-12

12-4 gjennom døgnet.

Under dine frivakter kan du slappe av med en god bok, fotografere eller prate med dine medseilere over en god kopp kaffe.  Du kan også hjelpe til med den vakten som er på.

Vi måtte også blant annet teste liv redningsvester.

På turen hadde vi  litt motvind, regn og sol men topp stemning blant medseilere;

Under vaktene har medseilere blant annet fått undervisning av mannskapet om bord;

På vei til Bergen hadde vi et stopp i Lysefjorden;

Medeilerne fikk her muligheten til å besøke huset til Ole Bull;

På vei til Bergen møtte vi Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet.

Vi skal i helgen delta skutefest. Formålet med samlingen er å rette fokus på de tre norske seilskipene som relevante opplæringsarenaer og flytende kulturminner for Norge.

Det er flere fjordturer man kan melde seg på, samt åpent skip.

Vi håper å se deg om bord!

Foto: Radisson Blue Royal Bergen

Tusen takk til alle medseilere som deltok på turen Oslo – Bergen.

Søndag seiler vi videre mot Stavanger.

Vi ser frem til å treffe medseilere som skal delta på denne turen.

Ha en flott helg!

Mvh,

Christian Radich

 

Windjammer er starten på en ny reise for unge mennesker som søker nye muligheter i livet.

Vi vil ta deg med gjennom et program hvor du får utvikle og utfordre deg selv, oppdage dine egne ressurser og være en måned til sjøs på Christian Radich.

Les mer på; https://windjammer.no/

Hei,

Da er fredagen kommet, og vi har hatt en flott uke i Oslo.

Uken startet med en fin firma tur fra Horten til Oslo.

Vi har også hatt flere fjordturer denne uka med ulike bedrifter.

Tusen takk til alle som har deltatt på turene.

I løpet av uka har også mannskapet blant annet malt blokker;

I dag har vi ny fjordtur med ny bedrift.

Vi ser frem til å møte dere som skal på tur med oss!

Med ønske om en fin fredag, og riktig god helg!

Hilsen oss på Christian Radich

Hei,

Tusen takk til alle som deltok på helgens fjordturer!

Det var veldig hyggelig å møte alle som var om bord, samt vise frem skuta under gårsdagens Havnelangs.

I går ettermiddag seilte vi til Horten.

På veien stoppet vi ved Villa Malla på Filtvet slik at mannskapet kunne ta seg en dukkert;

Det var en flott solnedgang da vi ankom Horten;

Vi er nå på vei tilbake til Oslo, med en bedrift som har leid skuta for firmatur.

Vi gleder oss til turen!

Ha en fin mandag!

Mvh,

Christian Radich

Hei,

Denne uka har vært fylt med vedlikeholdsarbeid, påfylling av proviant og visning av skuta til kunder.

Sommeren har virkelig ankommet hovedstaden, og i følge metrologoene skal godværet fortsette fremover.

Det liker vi svært godt da vi har mange flotte fjordturer den kommende helg og uke.

I går strammet noen av mannskapet riggen;

Og i dag pusser vår tømmermann Sverre skostall;

I morgen har vi Sjørøvertokt og Øl Cruise.

Skal du på Sjørøvertokt husk redningsvest!

Christian Radich vil i sommer ligge på Sukkerbiten ved Operaen.

Slik finner du skuta:

Gå ut på utstikkeren forbi Operaen. Følg  Kirsten Flagstads Plass helt ut til utstikkeren.

Christian Radich vil ligge på ytre del på høyre side av utstikkeren. Stedet er ringet rundt på kartet nedenfor.

 

Vi ser frem til å treffe dere som skal på tur med oss i helgen!

Mvh,

Christian Radich

Hei,

Christian Radich er nå i hovedstaden.

Vi ligger ved Sukkerbiten bak Operaen.

Solen skinner fortsatt i hovedstaden.

I dag har mannskapet blant annet skiftet fra vinterseil til regatta seil;

Vi lakker også skuta fin til turene fremover;

Våre eminente kokker forbereder dagens middag;

Søndag 3. juni kl 12.- 16.00 er det havnelangs Oslo.

Skuta ligger ved Skur 38. Det vil bli gode historier, og omvisning på banjer.

Ønsker dere en flott ettermiddag!

Mvh,

Christian Radich

 

Hei,

I helgen har vi hatt hele fire fjordturer.

Turene var fylt med masse sol, god stemning og fint vær.

Lørdag hadde vi to Champagne Cruise.

Gjestene ventet spent i land før de gikk om bord, og ved avgang fikk de servert champagne;

På banjer serverte Moet champagne til smakingen. Samtidig som Dan Lystad hold foredrag om de ulike smakene og champagne.

Gjestene ble delt inn i grupper, og fikk smake på tre ulike champagne typer.

På dekk ble det servert reker til gjestene;

Og det ble solgt drikke i baren av våre flinke ansatte om bord på skuta;

Søndag hadde vi også to flotte fjordturer.

Tusen takk til alle som var på tur med oss i helgen!

Samt takk til Akevittruten for en flott tur!

Nå gleder vi oss til ny uke med nye fjordturer og godt vær i sikte.

Mvh,

Christian Radich

Hei,

Solen skinner i Oslo, og vi er snart klare for en helg fylt med fjordturer og god stemning.

I dag har mannskapet klargjort båten for storinnrykk.

Det planlegges;

Og vaskes og skures;

Vi gleder oss til fjordturene i helgen!

Det er meldt knallfint vær, så alt ligger tilrette for en fin helg i hovedstaden.

Husk at Christian Radich vil i sommer ligge på Sukkerbiten ved Operaen.

Slik finner du skuta:

Gå ut på utstikkeren forbi Operaen. Følg  Kirsten Flagstads Plass helt ut til utstikkeren.

Christian Radich vil ligge på ytre del på høyre side av utstikkeren. Stedet er ringet rundt på kartet nedenfor.

 

Vi ønsker alle en fin helg!

Mvh,

Oss på Christian Radich

Hei,

Lurer du på hvordan det ser ut ombord Christian Radich?

Bli med en tur ombord!

Hei,

I går feiret vi 17.mai.

Sola skinte, og alt lå til rette for en fin nasjonaldag i Oslo.

Vår hovedsponsor Møller Mobility Group hadde sitt årlige arrangement på skuta.

Våre kokker disket som alltid opp god mat til våre gjester.

Skuta var pyntet, og dekket til en fin fin 17.mai feiring.

Vår direktør Vidar Pederstad med kone, tok i mot våre gjester.

Vi takker alle som tok turen, og Møller Mobility Group for å ha arrangementet hos oss.

Ha en fin fredag!

Solfylt hilsen fra Christian Radich

Hei,

 

Da er vi tilbake i Oslo etter tokt til Skagen i forbindelse med Skagen Race 2018.  En hyggelig tur på et smult Skagerrak. Soling og kystsightseeing på seilasen hjem.

Nå er vi i full gang med å klargjøre skipet til nasjonaldagen. Dekkene skures, skipssidene touches opp, messingen pusses og skipet vaskes fra kjølsvin til undermaster.

I mellomtiden har vi eksaminert våre to matroslærlinger, Sander og Henrik.

De har fulgt oss fra Oslo i september i fjor, via Karibien og Cartagena i Colombia, innom Spania, Nederland og fjordene på nordvestlandet før de ankom Oslo for noen ganske få dager siden.

Totalt har karene tilbakelagt 17900 nautiske mil i løpet av læretiden sin, ikke dårlig for en førstereis!

Vi er stolte av å kunngjøre at de i dag bestod fagprøven med glans!

 

Vi synes det er godt å være tilbake i hjemmehavnen vår og gleder oss til å feire 17. mai!

 

 

Alt godt,

Kaptein Fridtjof Jungeling og mannskap.