Christian Radichs historie begynner lenge før skuta ble bygget i 1937. I 1878 var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon. Europa med Norge inkludert merket mer og mer virkningene av industrialiseringen utover på 1800-tallet og handel og skipsfart økte.
Behovet for opplæring av sjøfolk var stort. På denne tiden var det et stort sosialt engasjement blant Kristianias borgere, og det trengtes – for fattigdommen var stor. Fem gode borgere av byen opprettet en «Commité for Indkjøb av Skib for Gutter bestemt til Sømænd».

Det første skipet som ble skaffet var stasjonært og ga et 3 måneders kurs for gutter som ville til sjøs. Det ble en suksess, pressen ble interessert spesielt i det sosiale aspektet, og flere gode hjelpere kom til.

Christian Radich er nummer 4 i rekken av skoleskip med Oslo som hjemmehavn. Det første, som het Skoleskipet «Christiania» ble tatt i bruk som skoleskip i allerede i 1881. Sk/s ”Christiania” ble opprinnelig bygget i USA, i 1853 som fullrigget klipperskip «Star of Empire». Senere fulgte «Staatsraad Erichsen» og «Transatlantic». Christian Radich ble bygget ved Framnæs Mek. verksted i 1937.

Hensikten med skoleskip var å utdanne sjøfolk for transport og handel. Det vanlige fartøyet rundt århundreskiftet var seilskuter og det er grunnen til at seilskuta fortsatte som skoleskiptype også senere.

Stiftelsen Christiania Skoleskib tenkte helhetlig og ønsket å bygge et helt nytt skip, av to hovedgrunner: Det skulle være spesialbygd for opplæring, og det ville gi et oppdrag til skipsverftene som hadde magre tider.

Skuta hadde navn lenge før hun ble til

Mannen Christian Radich var opptatt av å gi ungdom opplæring til å bli skikkelige sjøfolk og testamenterte kr. 90.000,- til bygging av en seilskute. Han satte som eneste betingelse at den skulle bære hans navn – og slik ble det.

Stiftelsen Christiania Skoleskib hadde pengene, og frihet til å utforme en skute som skulle være egnet til å gi norsk ungdom entusiasme og kunnskap om livet til sjøs.

Stiftelsen ga tegneoppdraget til Christian Blom i 1935, direktør ved Marinens Hovedverft. Da tegningene var ferdige, var ingen i tvil om at dette ville bli en praktfull skute med en helt egen skjønnhet og verdighet.

Anbudsrunden ble vunnet av Framnæs Mek. Verksted i Sandefjord og allerede i februar 1937 var fullriggeren på vannet. Den offisielle prøveturen var 17.juni 1937, og dette regnes som skutas fødselsdag.

Innredningen ombord vitner om at Christian Radich ble bygget som et skoleskip. Banjerdekk med plass for 80-90 elever, en stor bysse for kokkeopplæring, tømmermannsjappe for opplæring av dekksfolk og tidligere var det også et maskinverksted om bord, der det nå er bysse, for opplæring av maskinister. Etter flere ombygninger, senest i 2020, er det nå plass til 60 medseilere.

I 1939 seilte skuta over Atlanteren for å besøke verdensutstillingen i New York. Skuta og ferden fikk en enorm pressedekning og gjorde skuta verdenskjent.

Da skuta kom hjem i september 1939 ble hun overtatt av marinen. Etter invasjonen overtok tyskerne skuta og brukte den som losjiskip. På slutten av krigen ble skuta tauet til Flensburg i Tyskland hvor den senere ble bombet og sank. I mange bøker og annet materiale kan man lese i detalj om prosessen rundt bergingen av skuta. Da krigen var over, ble den heist opp igjen og slept til Kiel med en minesveiper foran som beskyttelse. Den ble senere slept til Norge og sto ferdigrestaurert i 1947.

Christian Radich var skoleskip for handelsflåten fra 1937 med bare gutter om bord. Senere, i 1983, kom også jenter med, og med unntak av årene 1939-1947 har skuta seilt med elever frem til 1998. Fra 2005 gjenopptok Christian Radich sin skoleskipsstatus, frem til 2015 var hun blant annet arena for utdanning av nye befalselever for Sjøforsvaret. Da dette opphørte p.ga innsparinger i Forsvaret, seilte skuta med VG3 elever, maritime fag i 2 år.

WINDJAMMER  – Gir ungdom en ny start

Christian Radich besluttet i 2018 å fornye sitt mandat overfor ungdom som står i fare for å bli akterutseilt på vei mot aktiv deltakelse yrkeslivet.

Windjammer retter seg i hovedsak mot to målgrupper:
1. Livsmestringsprogram for ungdom som av ulike årsaker sitter fast hjemme og lever i utenforskap. Målet er å tilbakeføre dem til videregående opplæring eller gi dem arbeidsforberedende trening.
2. Livsmestringsprogram som frafallsreduserende tiltak for ungdom som er i ferd med å gi opp videregående opplæring. I samarbeid med videregående skoler ønsker vi å tilby et 40 dagers intensivt livsmestringskurs og en alternativ læringsarena godkjent som en del av skoleåret.

Vår hypotese er at det kan bidra til å snu potensielle «dropouts» til ressurspersoner i sine klasser og sitt nærmiljø.
Windjammer-programmet ble etablert og testet gjennom 3 piloter i 2018 og 2019.

Om sommeren deltar Christian Radich i Tall Ships Races, eller hun seiler Sea Norway langs norskekysten. Skuta er alltid like velkommen dit hun kommer.

Mannen bak skuta

Christian Radich_mannenSimeon Christian Radich levde fra 1822 til 1889, og er en sentral del av skutas historie. Fødestedet var Halden, den gang Fredrikshald, men han bodde mesteparten av livet i Oslo, som da het Kristiania. Skuta er jo også tilhørende Oslo.
Selv om initiativtakeren til å bygge Christian Radich ofte blir referert til som “kaptein” finnes det ikke noen nedtegnelser som viser at han faktisk noen gang var til sjøs.

Radich var daglig leder av et sagbruk og var også medeier i et annet. Likevel titulerte han seg ikke som trelasthandler. På et bilde av ham står det: “Grosserer, rittmester og skibsreder”.

Mange spør om navnet Radich – det er jo ikke typisk norsk. Det første kjente medlemmet av familien var dansk, Kaptein Morten Hanssøn Radich, trolig født på slutten av 1600-tallet. Mange av hans etterkommere var embedsmenn og havnet i Norge som den gang var ett kongedømme med Danmark.

Christian Radich hadde en forkjærlighet for sjøen. Det sies at han aldri ble lei av å høre historiene til en fetter av seg som var kaptein. Så bestemte også Radich seg for at pengene han ville etterlate seg, skulle gå til byggingen av et nytt skoleskip i Oslo. Byggingen kom ikke i stand før lenge etter hans død, da hans kone skulle nyte godt av rentene av kapitalen så lenge hun levde.