Hei,

Etter nesten en uke med seiling i østlige vinder i varierende styrke mellom lett til frisk bris løyet vinden så mye at vi så oss nødt til å starte maskin. Alle seilene ble berget i går kveld og vi seiler nå sydvestover for maskin.

Vi forventer noe bedre vinder om et døgns tid og vil derfor forsøke å posisjonere oss så godt som mulig i forhold til værmeldingen. Ellers har været vært upåklagelig med 28/26 grader, sol og stjerneklart om natten. Før vi setter seil på torsdag har vi tenkt å holde stor øvelse, og kanskje blir det tid til en baderulle før vi setter seil igjen.

 

 

 

Hvorfor seiler vi sikksakk?

Dere der hjemme som følger oss på YB tracker lurer kanskje på hvorfor vi seiler sikksakk vestover?

I tillegg til posisjonering i forhold til hvor det blåser mest gjør vi dette for å seile så effektivt som mulig mot målet. Om vi hadde seilt rett vestover på østavinden ville vi fått vinden rett i hekken som hadde gjort at mastene ville blokkert hverandre og vi hadde bare fylt 5 seil med vind.

Endrer man kurs slik at man får vinden inn på låringen, ca 140-150 grader relativt klarer vi å fylle alle seilene, og drar nytte av vinden på en helt annen måte. Om vi seiler med vinden rett i hekken oppnår vi kun en skyvende kraft som dytter skuta i fremadgående retning.

Får vi vinden inn med en viss vinkel på seilene skapes det en laminær luftstrøm som beveger seg langs begge sider av seilet, og som følger overflaten hele veien. Dette gjør at det oppstår en trykkforskjell mellom lo og le side. Lavere trykk på le side trekker seilene mot le. Vi utnytter da begge kreftene, både den fremadgående skyvekraften og undertrykket på le side. I tillegg oppnår vi større relativ vindhastighet jo fortere skuta seiler.

 

Ellers koser vi oss på veien mot St.Maarten.

Av og til fisker noen fra skuta;

Vi skrives!

Hilsen 1. Styrmann, Daniel Ingrebretsen

About Author

client-photo-1
ranveig