Hei,

Lurer du på hvordan det er å seile med Christian Radich?

Jo, om bord på Christian Radich går vi inn i en god boble, eller «ladeboks» om du vil.

I tillegg til det åpenbare – at skuta er et vakkert stykke norsk seilehistorie – så er det blant annet den gode atmosfæren som har bergtatt oss.

Skuta tiltrekker seg så mange spennende medseilere som gjør hver eneste tur helt unik. Det er unge og gamle og de midt i mellom i skjønn forening. Mange kommer fra Norge, men vel så mange kommer fra andre land. Det er familier, par, single, besteforeldre og barnebarn, venner og kolleger.

Felles for alle er at de er litt eventyrlystne, men ikke nødvendigvis særlig sjøvante. «Alle kan seile med Radich» sies det, og det stemmer virkelig. Er du sosial og kan ta i mot beskjeder og samtidig er litt nysgjerrig og lærevillig – da har du det som trengs.

Matros, Malin, underviser i sjøtatoveringer

For mannskapet om bord er helt fantastiske til å dele av sin kunnskap. De er tålmodige og kunnskapsrike, og brenner virkelig for den vakre skuta.

I sjøen er det ikke mobil- eller intetnettdekning, men selv de mest ihuga ungdommene synes (etter hvert) at dette er helt greit.

Da får vi mer tid til hverandre og til å dele historier, kanskje spille gitar, lese, spille kort eller bare nyte utsikten.

Men det er jo også en del jobbing om bord – vi er jo med for å seile! Vi er delt inn i tre vaktlag som er på vakt i fire timer, har fri åtte timer, og deretter på vakt i fire nye timer. Natt som dag.

Noen vakter er det hektisk aktivitet med tautrekking, klatring og kanskje heftig kniving om seieren i en regatta. Andre vakter er det et bedagelig tempo hvor det er tid for å titte på stjernene eller øve på knuter, leke «20 spørsmål» eller til og med å klatre i masta for moro skyld.

Det er ikke påkrevd å klatre i mastene på Radich, men det er for mange en spennende utfordring som gir en fantastisk god mestringfølelse.

Og maten, ja det er en egen historie. Både sent og tidlig diskes det opp med smakfull og utmerket mat. Og er været fint og sjøen rolig, kan middagen gjerne være grillmat servert på dekk. Vi får til og med noe godt til «3-kaffen» hver dag – enten frukt eller kanskje noe nybakt fra byssa.

Dette er virkelig en god måte å utvide horisonten sin på, og å få tid og mulighet til å bli kjent med mennesker man kanskje ikke ville ha blitt kjent med ellers. Alle disse opplevelsene er med på å skape et unikt bånd mellom medseilerne, og mange får venner for livet om bord.

Selv har jeg blant annet funnet min sjelevenn og navnesøster Kari på 71 år som jeg stadig holder kontakten med. Vi stortrives med å seile med Christian Radich.

Jeg håper du etter å ha lest dette skjønner hvorfor.

Hilsen styreleder i Venneforeningen,

Kari Vesterby

About Author

client-photo-1
ranveig